Fjas og fanteri kan være nettopp det din neste arbeidsøkt trenger
Jeg er lidenskapelig opptatt av fjas og tull, og opplever at det har en undervurdert kraft, særlig i workshopsammenheng. Det finnes en mengde ulike øvelser og leker til dette formålet som kan brukes i workshopper, men det kan være vanskelig å komme på noen på stående fot.
For å bøte på min egen stadig vekk tilkortkommende hukommelse, begynte jeg å lage en samling av gode oppvarmingsøvelser og (N)ice-breakers som vi bruker i Nice. Det vokste til å bli en samling som kunne brukes av hele Nice, og når vi først var i gang så kunne vi like godt la flere dra nytte av det!
Øvelser som dette fyller i hovedsak fire funksjoner, slik jeg ser det. Jeg har følgelig delt dem inn i fire hovedgrupper: Bli kjent-øvelser, bli løs i snippen-øvelser, bli komfortabel med å tegne-øvelser, og bli klar for idégenerering-øvelser. De er ofte litt overlappende:
Bli-kjent øvelsene handler naturlig nok om å bli kjent med hverandre, for å skape et miljø med nok sosial trygghet til at folk tør å utfolde seg kreativt og bidra med sin kompetanse. Å ta seg tid til å bli kjent med hverandre skaper tilknytning, til hverandre og til selve prosjektet.
Det gjør det lettere å se hverandres perspektiver og komme til enighet sammen. Særlig i tverrfaglige samarbeid kan det være avgjørende at deltakerne er villige til å se problemstillinger fra andres synspunkt. Også når deltakerne er godt kjent fra før, kan det likevel være nyttig å sjekke inn med folks humør og dagsform for å vite hvor man har hverandre.
En lettbeint variant av den klassiske “spirit animal”.
Alle velger seg en frukt eller grønnsak som de identifiserer seg med på et eller annet plan. Det kan være så enkelt som å velge en gulrot om man har rødt hår, men det er morsommere og mer nyttig om man klarer å si noe om personligheten sin, livssituasjonen sin eller sinnsstemningen sin. Folk pleier å velge løk og potet, så prøv å velge noe litt mer originalt. Dette kan gjerne gjøres som en hjemmelekse i forkant. Alle skriver ned og/eller tegner sin respektive sjelegrønnsak, og man presenterer i grupper eller i plenum.
Jeg liker denne fordi den er rarere og samtidig mer relaterbar enn sjeledyr. De fleste lager tross alt mat og har noen betraktninger om egenskapene til ulike grønnsaker, mer enn de kanskje har om en stor variasjon av dyr. Den gir dessuten en god anledning til å informere om egenskaper ved deg selv som du ønsker at folk skal vite. Vet du for eksempel at du kan fremstå litt sint når du blir engasjert, men egentlig er ganske blid? Da kan du kanskje identifisere deg med pasjonsfrukten og dens usjarmerende ytre, men smakfulle innside?
Å velge en grønnsaksrepresentant for deg selv gjør at man dyttes til å reflektere over sine egne egenskaper og eventuelt hvordan man fremstår for andre. Erfaringsmessig gir det også deltagerne en knagg på hverandre slik at de husker hverandre bedre, og har en enkel samtalekrykke i pauser o.l.
Denne passer fint i store workshops hvor det er naturlig å dele inn i flere grupper.
Hver gruppe skal lage et lagnavn ved å kombinere en rekke ord som man finner ved hjelp av prompts. For eksempel: Favorittfargen til den som var på ferie i utlandet sist, det mest utradisjonelle kjeledyret noen på gruppa har hatt, og det den høyeste i gruppa hadde til middag i går. Her kan man finne på hva man vil for hver enkelt workshop, og det kan gjerne være noe litt relevant for dagens tema.
Et hett tips er å legge opp til at folk må reise seg eller gjøre en fysisk bevegelse, f.eks måle høyde, det løsner på stemninga.
Navnet på denne stammer fra en anekdote om en gang øvelsen ble gjort i workshop, og én deltager svært overraskende viste seg å drive med juletresalg på siden av sin lederstilling i et veldig streit og ordentlig firma.
Oppgaven er i sin enkelhet at alle får en liten stund til å komme på noe overraskende om seg selv, som de ikke tror at folk vet eller antar om seg, og ta en liten runde i plenum på det.
Denne kan bli veldig morsom, gir folk et nytt perspektiv på hverandre, og bidrar til å skape tilknytning på tvers av fagfelt og hierarki.
Utfordringen med juletreselgeren er at den kan bli litt for åpen, og folk kan bli stresset for å komme på noe gøy. Da kan det være bedre å spesifisere litt, og ta runden på et mer konkret spørsmål. Hva var din første betalte jobb? Hva var det første du kjøpte for dine egne penger? Hva er dine 3 mest brukte emojis?
Her er det bare kreativiteten som setter grenser, men nøkkelen er å bringe frem et nytt aspekt ved deltakerne og bidra til en mer personlig tilknytning.
Tegning trenger ikke å være kunst. I en workshop og i samarbeidskontekst, så er målet nesten aldri å skape noe som er vakkert å se på. Vi trenger derimot tegning fordi det er et utrolig effektivt og anvendelig verktøy for å tenke bedre selv, og å tenke bedre sammen. Vi har store begrensninger på hvor mye informasjon vi klarer å prosessere av gangen, men ved å tegne, kan vi flytte noe av den mentale lasten over på papiret. Da kan vi heller bruke kapasiteten på å evaluere og bygge videre på det vi har fått ned på arket. Da er det ikke så farlig at det ser pent ut, men at tegningen inneholder informasjon som er nyttig. Tegning er derfor en utrolig effektiv måte å luke ut misforståelser og logiske brister, fordi man tvinges til å konkretisere det man tenker og snakker om.
Det er med andre ord viktig å bryte barrieren med å sette penn til papir.
Mange tegneøvelser fokuserer på å varme opp hånden og teknikken på tegningen, men for funksjonell, kommunikativ tegning er det viktigere å venne seg til å tegne på en måte som kommuniserer f.eks et poeng, en handling eller en logikk.
Deltakerne går i par og får noen minutter til å tegne hverandre uten å se på arket. Deretter viser man hverandre tegningene, og alle pleier å le ganske godt av utfallet.
Denne øvelsen er lånt fra croquis-tegning, for å hjelpe oss til å flytte fokuset fra hva vi vet over til hva vi faktisk oppfatter. Resultatene er som regel overraskende bra, og det er ofte lett å gjette hvem som har blitt tegnet. Det illustrerer poenget med at det ikke er så viktig at det er så veldig pent, så lenge andre forstår hva du mener. Det er dessuten ganske artig.
Man kan løse denne litt forskjellig avhengig av hvor mange folk man er, men det kan være greit å dele inn i grupper på 3-5. Alle tegner en stor krusedull på et a4-ark, som man deretter gir videre til personen til venstre for seg. Da har man 30 sek eller 1 min på å se etter dyr, fugler eller karakterer i krusedullen, og tegne på den slik at andre ser den slik du ser den i hodet ditt. Det hele kan minne litt om å se etter figurer i skyer. Arket sendes videre og prosedyren gjentas ca 4 ganger, eller til arket har gått rundt. Det kan f.eks se slik ut:
Det fine med denne er at den nærmest perfekt illustrerer at du kan bruke tegning til å ta andre med inn i din mentale verden. Dessuten gjør tidspresset at folk ikke har tid til å overtenke. Det er heller ikke nødvendig med en genial kreativ idé, du skal bare vise hva du ser, som ikke er fullt så skremmende for folk.
Dette er en skrekkelig fin oppfølging hvis man har brukt juletreselgeren som bli-kjent-øvelse tidligere. Tegn hverandre i en tegneserie-aktig stil på en måte som viser deres indre juletreselger. Her kan det være fint å gi litt tips først til hvordan man enkelt tegner strekmenn med litt mer volum og sjarm.
Her får folk øvd på å tegne en handling heller enn et objekt, og hvordan man kommuniserer endring, bevegelse og/eller interaksjoner i en tegning.
Draw toast er en greie for seg selv, men er en øvelse vi har lånt ved flere anledninger for å lære folk om bruk av noder, linker, sekvensiell tegning, og bruk av tegning som et samarbeidsverktøy. Det er en litt mer omfattende øvelse, men mer detaljerte instrukser finnes her: draw toast
Dette er kanskje den tilsynelatende mest fjollete kategorien, men ikke noe mindre viktig av den grunn. Å være kreativ og løsningsorientert handler etter min oppfatning mye om å slippe opp hemninger og la innfallene sine få slippe ut av hjernen og over i virkeligheten. Det stemmer også ganske godt med hjerneforskning om improvisasjon. Om man trener på improvisasjon, så har det en påvirkning på to ulike deler av den prefrontale cortexen. Den dorsolaterale prefrontale cortexen får redusert aktivitet, mens den mediale frontale cortexen øker i aktivitet. Den dorsolaterale prefrontale cortexen er litt som en indre kritiker, som stopper deg fra å si eller gjøre ting før du har tenkt på konsekvensene. Den mediale cortexen er derimot knyttet til kreativitet og språk.
Blodtilførselen i hjernen flytter seg altså til der hvor du er kreativ i stedet for der hvor du er redd for å gjøre feil.
For en workshop blir det antagelig for voldsomt å begynne med rendyrket improvisasjonsteater, men det finnes mange fine oppvarmingsleker som man kan låne derfra for å dytte folk over i et «ja, og..» tankemønster og få kreativiteten i gang.
Dette er en slik lånt improvisasjonslek, men som er fin og lavterskel å gjennomføre.
Deltagerne deles inn i grupper på 3-5. Én person begynner med å si et tilfeldig ord. Neste person sier umiddelbart et annet ord som de assosierer med det første ordet. Det trenger ikke være noen åpenbar kobling, bare det første som detter i hodet på en. En tredje person gjør en assosiasjon videre fra dette ordet igjen, og forteller deretter en kort historie fra eget liv som har noe med assosiasjonen å gjøre, og som gjerne forklarer hvorfor man gjorde akkurat den assosiasjonen.
I ekte improteater ville man kanskje brukt dette til å begynne å spille ut en scene, men for den gjengse workshopdeltager så er dette som regel mer enn nok improvisert utfoldelse. Noen ganger blir det for mye for folk å skulle fortelle historie også, så en annen variant er å f.eks be dem om å tegne det siste som ble sagt på 20-30 sekunder.
I praksis kan det foregå omtrent sånn her:
Beslektet med den kreative boosten som improvisasjon gir, vil det også hjelpe å få folk i et mer positivt humør eller tankesett hvor «ja, og» sitter lettere i munnen enn «nei, men».
Det kan være så enkelt som å ta en runde i plenum eller grupper om et spørsmål eller tema som får folk i godt humør eller til å tenke på noe gøy. For eksempel hva folk har sett i det siste som har fått dem til å smile eller le? Eller det beste som har skjedd i dag eller hittil i uka? Her er det åpenbart ikke lov å svare “morgenkaffen”.
I denne øvelsen skal alle bruke maks 5 emojis til å representere en film, som man går gjennom etterpå og gjetter på.
Denne er veldig kjekk for digitale workshops, som ellers kan være vanskelig å finne engasjerende leker og øvelser for. Samtidig er det ofte lettere for folk å være kreative innenfor definerte rammer og med verktøy de føler de kjenner. Som en ekstra bonus så blir de også litt kjent med hverandres filmpreferanser.
*Svaret finner du helt nederst
I tillegg til de andre øvelsene har vi noen som er spesielt egnet som opptakten til en skikkelig runde idégenerering. I tillegg til å få i gang kreativiteten kan de hjelpe til å forebygge at man går i idéfeller eller blir sittende fast i samme spor, og innstille deltakerne på hva som er viktige kriterier eller egenskaper for en god løsning.
Dette er et slags triks for å få folk til å legge fra seg «kjæledegger» som de legger sin elsk på helt fra start, eller kanskje har med seg inn før workshoppen har begynt. Avhengig av gruppe og situasjon kan man gjøre dette helt ved start eller rett før idégenereringen.
Alle skriver en lapp med sine umiddelbare idéer, som legges i en egen kurv/beholder. På et avtalt tidspunkt senere i prosessen tar man lappene frem igjen og ser om de stadig fremstår like gode eller om de må justeres eller forkastes.
Dette kan hjelpe mot at deltagere hemmer prosessen ved å kontinuerlig kjempe for sin egen idé. Fordi de vet at idéen får plass senere, er det lettere å være åpen for andre idéer og perspektiver som kommer frem underveis.
Denne er ikke like lystig som mange av de andre, men er en veldig nyttig øvelse i mange tilfeller. Det skaper rom for å lufte bekymringer uten å virke negativ, og kan løfte frem kritiske aspekter som bør ivaretas.
I praksis går oppgaven ut på å be deltakerne om å se for seg en hypotetisk fremtid hvor løsningen/prosjektet har feilet, og fabulere rundt årsakene som har ført til dette.
I workshopsammenheng kan den gjerne gjøres som en hjemmelekse i forkant, slik at folk har god tid til å tenke seg om, og at man har muligheten til å tilrettelegge innholdet i workshoppen til problemstillinger som kommer frem. Det gjør det også enklere å la folk være anonyme, hvis man tror det kan være lurt.
Dersom det er litt tørt for idéer kan dette være en fin måte å få folk i gang. Man kan finne en hvilken som helst Random word generator på nett, og få deltakerne til å komme opp med idéer som inneholder et element av det tilfeldig utvalgte ordet. Selve idégenereringen bør skje enkeltvis, så kan man eventuelt presentere noen av idéene i plenum eller gruppevis.
Det kan være lurt å gjøre en liten utvelgelse på forhånd av de tilfeldige ordene, så ikke det blir alt for søkt. Eventuelt kan man si at man skal velge for eksempel halvparten av ordene man får utdelt
Resultatet av øvelsen er som regel ikke idéer som fungerer akkurat som de er, men det kan få frem virkelig uventede løsninger og perspektiver som kan tas med videre og kombineres med andre idéer.
Her er målet å komme frem til den absolutt dårligste løsningen for det aktuelle problemet. Alle får litt tid til å komme på noen idéer hver for seg, før man går gjennom i plenum.
Dette er en av mine personlige favoritter, fordi det veldig effektivt fremtvinger refleksjon og diskusjon om hva som er suksesskriterier og viktige egenskaper ved løsningen uten at man begynner å tenke på en konkret løsning. Dessuten er det en overraskende morsom øvelse hvor folk ofte får seg en skikkelig latter og kvikner til litt.
Broren til Dårlige idéer er Biohacking, hvor deltakerne lager et slags biologisk sammensurium som på et vis skal løse problemstillingen. Det tillater på samme måte en samtale om hva som er en god løsning uten å snakke om en faktisk løsning. Denne er også både gøyal og effektiv, om enn litt mer begrenset i bruksområde.
Det finnes selvsagt en hel hurv med ulike øvelser man kan bruke i tillegg til disse, men dette er noen av de som vi bruker ofte eller liker godt i Nice, og som kanskje kan være til inspirasjon. De lever også litt sitt eget organiske liv med tilpasninger og endringer etterhvert som det er behov for det eller vi føler for å prøve noe nytt. Hvis du bruker dem og gjør endringer eller varianter som også funker bra vil vi gjerne høre om det!
Og for de som har vært med hele veien hit: svaret på emoji-quiz eksemplet er Titanic.
